REGNSKAP

REGNSKAPSKONTORET

 

Innvandringen er ikke bare et religiøst, kulturelt og kriminelt problem, den koster landet milliarder i kroner og ører. Nedenfor er nevnt noen eksempler.

************************************************************************************************************************************

I fjor kostet flyktningadministrasjonen over 20 milliarder

 

Publisert 5. april 2018

Oddbjørn Jonstad

Det er 4000 kroner per nordmann eller like mye som vi bruker på jernbane her i landet, eller halvparten av budsjettet for veibygging. Om en skal sette kostnader i perspektiv. Faktisk er det fem milliarder mer enn skatteøkningene til Jonas, det som skulle gå til mer velferd.

 

 

 

Livvaktavsnittet i PST er en veldig dyr seksjon

 

Publisert 31. januar 2018

Oddbjørn Jonstad

 

Livvaktavsnittet i PST ledes av Harald Thorp og holder til bak høye gjerder i et anonymt kontorbygg i Nydalen i Oslo. Det er her trusselsituasjonen mot politikere vurderes og avgjørelsen om hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes tas. Tjenesten er krevende, både i form av kostnader til utstyr og reiser og menneskelige ressurser.

 

- Det er klart at jeg driver en veldig dyr seksjon hvor vi har store budsjetter, og skattebetalerne må bruke mye av sine skattepenger for å drive livvakttjenesten. Det følger dessverre en stor prislapp med på det vi gjør. Vi har dyrt utstyr. Vi reiser mye. Vi har mye overtidsbruk som koster mye penger. Sikkerhetsforanstaltninger er generelt veldig dyrt, sier Harald Thorp.

 

Dette er unødvendige utgifter politikerne påfører skattebetalerne fordi de ikke har nødvendig realitetssans når det gjelder innvandring.

 

 

Fikk pengetrøbbel da flyktningene uteble

 

Publisert 27. desember 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Antallet asylsøkere har gått kraftig ned og Oscarsgata mottak i Vadsø ble lagt ned etter sommeren 2017. Færre bosatte flyktninger fører til dramatisk reduksjon i inntekter for Vadsø kommune. Samtidig har kommunen en lånegjeld langt over landsgjennomsnittet.

– Vi kan ikke basere våre liv på en flyktningpolitikk som svinger fra år til år. Det går bare ikke, forteller ordføreren i Vadsø, Hans-Jacob Bønå (H). Vi kan ikke opprettholde et nettverk av arbeidsplasser det egentlig ikke er behov for.

Vadsø har bygd opp et tjenestetilbud innenfor skole og helse for å ta imot 90 flyktninger årlig. Neste år kommer det maks 30. Omstillingene kommunen må gjennom vil trolig føre til at arbeidsplasser forsvinner.

 

 

Mange sosialhjelpsmottakere i Norge er innvandrere

 

Publisert 6. desember 2017

Oddbjørn Jonstad

 

Proba har gjennomgått eksisterende statistikk og litteratur, sendt spørreundersøkelse til alle Nav-kontor og gjennomført «case-studier» i Moss, Fredrikstad, Skedsmo, Bjerke i Oslo, Kongsvinger, Tønsberg, Molde, Bodø, Tromsø og Vågan.

 

Hovedkonklusjonene er altså at sosialhjelpsutgiftene øker, og at det er innvandrere som står for økningen. Mens antallet mottakere i den øvrige befolkningen har falt, med rundt fem prosent, siden 2012, har antallet innvandrere økt med 30,4 prosent.

I 2016 var 42,9 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Norge innvandrere – et tall som inkluderer flyktninger, arbeidsinnvandrere fra EØS-området og andre innvandrere.

 

«Vekst i antall innvandrere framstår dermed som den viktigste faktoren bak veksten i antall sosialhjelpsmottakere», skriver forskerne.

 

 

Trist men sant

 

Publisert 27. november 2017

Norvald Bjørnsen

 

Det kommer til å bli en brå stans i importen av migranter nå LO medlemmene får sterkt redusert pensjon grunnet denne importen.

 

Vårt største problem er størrelsen på U-hjelpsbudsjettet, det er på 35mdr. Dette har skap en «industri» av godfjotter og grådighet blant lederne i denne industrien med 1-2 mill. i årsinntekt. Den inntekta og makta gir de ikke fra seg, da får Norge heller gå til helvete.

 

Trist men sant.

 

 

141 mill. skulle «løfte» Tøyen. Dette ble løftet: Kriminalitet og fattigdom.

 

Publisert 13. november 2017

Steinar Helgesen

 

141 millioner har blitt brukt på det som skulle løfte befolkningen, særlig de unge, på Tøyen i Oslo. Likevel har barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten økt i området.

 

 

Det er god butikk å drive asylmottak

 

Publisert 12. november 2017

Oddbjørn Jonstad

 

I 2016 hadde asylmottaksoperatøren Link AS et overskudd på 85 millioner av en omsetning på 335 millioner. Det er et fantastisk godt resultat. Vi må bare gratulere. Link har altså klart å forhandle frem slike kontrakter med den mektige norske staten. Det står det respekt av. Vi får bare håpe eierne unner seg litt god sjampanje og gir klekkelig bonus til de ansatte. De burde også spytte litt penger inn i kassen til SV, MDG, Rødt, Arbeiderpartiet, NOAS, Antirasistisk Senter, Minotenk, Hate Speech International og Humanetisk forbund. Laagendalsposten bør få en god bukett blomster og det bør også Norsk Journalistlag.

 

 

Men det viser seg å være mye som ikke fungerer

 

Publisert 11. november 2017

Oddbjørn Jonstad

 

I går (1.11.17) leverte forskningsinstituttet Fafo sin store evaluering til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

300 sider om hvordan introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere virker. Ordningen består av introduksjonsprogrammet for flyktninger og deres familie, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.

 

I år bruker regjeringen rundt 17 milliarder kroner på bosetting og integrering i kommunene. Flere enn 27 000 personer deltar i det toårige introduksjonsprogrammet.

Men det viser seg å være mye som ikke fungerer.

 

– Det er stort rom for forbedring. Noen kommuner får det til veldig mye bedre enn andre kommuner, sier Anne Britt Djuve til forskning.no. Hun er forskningssjef ved Fafo og en av dem som har jobbet med evalueringen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

 

 

Integreringskostnader

 

Publisert 31. oktober 2017

Oddbjørn Jonstad

 

Så mye får kommunene pr. flyktning:

Integreringstilskudd:

1. år: 235.000

2. år: 230.000

3. år: 167.000

4. år: 84.000

5. år: 70.000

Enslig flyktning 1. år: 235.000

Barnehagetilskudd 1. år: 25.100

Eldretilskudd 1. år: 164.200

 

Innsatte utlendinger

 

Publisert 30. oktober 2017

Oddbjørn Jonstad

 

I 2008 var 1 av 4 innsatte utlendinger. Nå i 2107 er det 1 av 3. I 2008 var kostnadene pr. fange 1500 kroner døgnet. VG oppgir at 1. juni i år så var det 1260 utenlandske innsatte av totalt 3691. La oss anta at døgnkostnaden har økt til 2000 kr per stk. Da har vi 1260 utenlandske innsatte til en pris av 2,52 millioner per døgn. Totalt nesten en milliard kroner i året. Jeg er sikker på at vi kunnet funnet på noe bedre å bruke de pengene til.

 

Regjeringen har terrorsikret seg selv for 1,5 milliarder kroner – men ingenting på Karl Johan

 

Publisert 27. august 2017

Oddbjørn Jonstad

 

Etter en uke med spørsmål om hvor det blir av sikkerhetstiltakene på Karl Johan, vil nå både justisministeren og byrådslederen ha fortgang i saken.

Fem ganger har det skjedd siden i fjor sommer. En terrorist kjører i full fart inn en gate der det er samlet mange intetanende folk.

Sist var det hovedgaten i Barcelona, La Rambla, som ble åsted for terroristenes nye foretrukne metode. 13 personer ble umiddelbart drept da bilen raste nedover hovedgaten. PST har siden begynnelsen av april vurdert det som «sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge», men det har ikke utløst noen umiddelbare tiltak i hovedstadens paradegate.

– Jeg forstår ikke hvorfor man venter med det, sier mannen som ledet beredskapstroppen da det smalt 22. juli. Anders Snortheimsmoen mener Karl Johansgate åpenbart er spesielt utsatt dersom terroren igjen skulle ramme Norge.

Snortheimsmoen mener den dyrekjøpte lærdommen fra 22. juli er at vi har forstått at terroren kan ramme oss. Derfor ble det etter angrepet brukt store summer på å sikre særlig offentlige bygg som regjeringsbyggene og Stortinget.

 

Tall TV 2 har hentet inn fra Statsbygg viser at det er brukt 1,5 milliarder kroner på sikringstiltak bare i regjeringsbyggene etter 22. juli. Det er kun de materielle investeringene. I tillegg kommer sikringstiltakene rundt Stortinget, som ikke ønsker å spesifisere beløp av sikkerhetshensyn.

 

 

Tilbyr enslige mindreårige 42 000 for "hjemreise"

 

Publisert 31. juli 2017

Oddbjørn Jonstad

 

Utlendingsdirektorater (UDI) har i juli 2017 landet en ny avtale for å få enslige mindreårige asylsøkere til å returnere til Afghanistan.

Etter den nye avtalen får unge afghanske enslige mindreårige flyktninger, tilbud om flybillett til Afghanistan, helsesjekk, vaksiner og hjelp til å skaffe reisedokumenter. I tillegg kommer 42.000 i kontanter, i reintegreringsstøtte. Støtten blir delt i fire og spredt utover et år.

 

Flyktningene kan ikke kastes ut av landet grunnet internasjonale konvensjoner før de blir 18 år gamle og lovlig voksne.

 

Innvandringen koster

 

Publisert 25. juli 2017

Oddbjørn Jonstad

 

I 2013 skrev Finansavisen at en ikke-vestlig innvandrer brakte med seg en finansiell nettoforpliktelse på 4,1 millioner 2012-lønnskroner. Uttrykt i 2016-lønnskroner har tallet vokst til nesten 4,6 millioner kroner. På toppen av dette kommer asyl- og integreringskostnadene. Summerer vi opp forpliktelsen ved utgangen av 2016 som Norge har påtatt seg overfor den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, beløper dette seg til 650 milliarder kroner.

 

Dette er fremtidige kostnader som vil belaste statsbudsjettene fremover selv om vi innførte full innvandringsstopp.

 

Noen nøkkeltall

 

Publisert 2. mai 2017

Oddbjørn Jonstad

 

77 prosent av asylsøkerne som kom i 2015 var menn eller unge gutter.

 

81.4 prosent av disse var fra såkalte OIC-land og således muslimer.

 

Personer fra muslimske land (OIC-land) har en sysselsettingsgrad på bare 46 prosent.

 

Syrere som det kommer svært mange av, har en sysselsettingsgrad på 26 prosent, lavest av alle folkegruppene.

 

Kun 15.000 av de rundt 31.000 asylsøkerne vil da kunne beregnes å få en jobb. Resten vil leve på trygd og stønader resten av sitt liv.

 

Hver asylsøker vil koste i snitt 5.7 millioner kroner i utgift i løpet av sin tid i Norge.

 

Hvis bare halvparten av asylsøkerne får familiegjenforening (anslag fra IMDi), så vil kostnadene komme opp i 307 milliarder kroner.

 

Det gir et gjennomsnitt på nesten 10 millioner kroner per asylsøker.

 

Sentrale dokumenter om norske bistandsmilliarder skjult for offentligheten

 

Publisert 26. april 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Regjeringen har gitt flere milliarder kroner til den globale vaksinealliansen Gavi. Fra 2012 til 2016 har både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen bidratt med flere milliarder kroner. Denne januardagen varsler Solberg at pengebidraget skal økes til 1,25 milliarder kroner årlig.

 

Dermed har Norge forpliktet seg til å gi over 6 milliarder kroner til programmet frem mot 2020.

Korrespondanse knyttet til rapportering, utbetalinger, oppfølging, evalueringer og referater har manglet i UDs arkiver.

 

- og dette er bare begynnelsen

 

Publisert 6. april 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Aldri før har så mange enslige mindreårige flyktninger blitt bosatt i Norge som de to siste årene, viser nye tall fra SSB. I 2015 ble det, for første gang, bosatt over 1.000 enslige mindreårige flyktninger i Norge. Dette gjentok seg i 2016, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

 

Ved årsskiftet bodde det 8.300 personer med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger fra i alt 77 forskjellige land i Norge. 25 prosent av disse har blitt bosatt i Norge i løpet av de to siste årene. De fleste var fra Afghanistan (43 prosent), Eritrea (16 prosent) og Somalia (14 prosent).

 

Om lag halvparten av dem som ble bosatt i 2015 og 2016, var fra Afghanistan. Det har blitt bosatt 570 fra Eritrea og 320 fra Syria i samme periode. Det er disse tre landene som dominerer blant dem som ble bosatt i 2015 og 2016. De utgjør 92 prosent av enslige mindreårige flyktninger som har blitt bosatt de to siste årene.

 

95 prosent av dem som har blitt bosatt i Norge som enslige mindreårige flyktninger de siste 20 årene, bor fortsatt i landet, mens de resterende 5 prosent (450 personer), har senere flyttet. Også de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger blir eldre – og de færreste er mindreårige i dag. 13 prosent er under 18 år, mens flertallet er over 20 år. Hver femte har passert 30 år.

 

 

Norge hjelper menneskesmuglerne – flere og flere drukner

 

Publisert 5. april 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Natt til i går reddet den norske båten «Siem Pilot» 133 personer fra drukningsdøden. Elendige gummibåter fylles med enda flere mennesker enn før.

 

Det er moralsk forkastelig av norske styresmakter, å lokke disse migrantene ut på ei kostbar og farlig ferd. For det er i praksis det de gjør, når de som klarer å ta seg til Europa ikke blir returnert omgående.

Så lenge Frontex og Norge i praksis samarbeider med menneskesmuglere og mafiagrupper vil 'flyktningene' fortsette å strømme til. Husk at Afrika frem til 2030 vil øke sin befolkning med 500 - fem hundre - millioner mennesker. Europa har ikke nubbesjanse til å ta inn en tiendedel av denne mengden uten at samfunnene våre kollapser.

 

Saken er så enkel at mange av disse menneskene drukner fordi ma. «Siem Pilot» er der. Hvor naive kan være politikere være. Uten naive mennesker som tar imot dem ville menneskesmuglernes forretningside smuldre bort. Dessuten koster dette skattebetalerne dyrt.

 

Kan økte politiressurser stoppe gjengkriminalitet?

 

Publisert 4. april 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) vil i mars 2017 møte framveksten av kriminelle miljø i Oslo med mer ressurser til politiet og en streng innvandringspolitikk. – Vi vil ikke ha «svenske tilstander» i Norge, seier han.

Saken er vel den at vi allerede har «svenske tilstander» i Norge. Mange uformelle ungdomsgjenger selger hasj og driv med hærverk, tjuveri, ran, slåsskamper og trakasseringer, seier politikilder NRK har snakka med. Justisministeren kjente til at gjengkriminaliteten i deler av Oslo er verre enn på lenge allerede før NRK fortalte om det

 

– Vi ser ei utvikling som vi tek på alvor og som vi må sette inn effektive tiltak mot, seier Per-Willy Amundsen. Dette er ikke billig – og hvorfor er det ikke gjort før?

 

Innvandrere og asylsøkere er svært dyre

 

Publisert 3. april 2017

Av Oddbjørn Jonstad

 

Fredag la regjeringen frem sin nye perspektivmelding om fremtiden til Norge, og denne gangen er det blitt lagt betydelig vekt på innvandring.

 

1. Innvandrere fra fattige land er svært dyre

Innvandrere fra fattige land, det SSB omtaler som «Landgruppe 3» er betydelig dyrere enn alle andre typer innvandring.

Mens en mann som er 25 år når han kommer til Norge fra for eksempel Syria, i snitt koster 94.000 kroner i året ut livet, «tjener» staten 54.000 kroner på ikke-innvandrere.

 

2. Asylsøkere er veldig dyre

I perspektivmeldingen uttrykkes det stor bekymring for at asyltilstrømningen kan bli svært mye høyere på kort varsel.

 

Utover langtidskostnadene, viser tall at asylsøkere er svært kostbare.

En vanlig asylsøker over 18 år koster «bare» 1,6 millioner kroner over tre år, mens en mindreårig asylsøker koster godt over 5 millioner kroner.

 

Til sammenligning er gjennomsnittlig utlignet skatt for personer i Norge 126.000 kroner i året.

 

Romfolk som selger varer på gata i Romania

 

Publisert 8. desember 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

For at færre tiggere skal komme til Kristiansand foreslår politikere å bygge tak for romfolk som selger varer på gata i Romania.

De fleste tiggerne på Sørlandet kommer fra byen Carbunesti med en populasjon på litt over 8000 innbyggere.

 

– Jeg tenker at dersom det koster noen hundre tusen kroner så synes jeg absolutt vi skal vurdere det, sier varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF).

Politikerne vil utrede hvor mye det koster å bygge et tak over den åpne markedsplassen som brukes av romfolk i byen Carbunesti i Romania. Hensikten er at færre skal dra til Norge.

 

Kommuner som stilte opp i asyldugnaden sitter igjen med millionregninger

 

Publisert 29. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Gjøvik kommune brukte ni millioner på husene for enslige mindreårige flyktninger. Nå er det ikke bruk for dem.

Gjøvik kommune investerte ni millioner i et splitter nytt, spesialtilpasset bygg for mindreårige asylsøkere. Imdi ba dem egentlig om å ta imot 25 i år, men de har bare fått seks.

– Hadde vi visst at det bare skulle komme seks, hadde vi aldri bygd disse boligene, sier rådmann Magnus Mathisen. – Dette har betydd masse unødvendig arbeid og vi har ansatt folk vi ikke burde ansatt. Det gjør at vi mister litt respekten for anmodningene som kommer fra Imdi, sier Mathisen. Husene er spesialtilpasset som bokollektiv for mindreårige asylsøkere. De kan ikke lett selges som en privatbolig uten et stort tap, sier rådmannen.

 

Ringerike kommune krever tre millioner. Har sagt ja til 25, har fått 18.

Har bygget opp boliger til de enslige mindreårige.

 

Kragerø har et tap på 200 000, Har sagt ja til 15, har fått 7. Har ansatt ni personer. Har inngått leieavtale om en stor tomannsbolig.

 

Namsos har et tap på 1,5 til to millioner. Har sagt ja til 13, har fått fire. Har brukt 4,1 millioner på et hus. Har ansatt 10 personer – nå må fem kuttes.

 

Ringebu – investerte fem millioner. Har sagt ja til fem. Har fått null. Investerte fem millioner i å bygge spesialtilpassede boliger.Har ansatt én person, midt i prosessen med å ansette flere.

 

Inderøy – har brukt 560.000. Har sagt ja til åtte, har ikke fått noen. Har pusset opp et bofellesskap for de mindreårige. Har ansatt leder for bofellesskapet. Har lyst ut åtte heltidsstillinger.

 

Sarpsborg – krever 3,3 millioner Har sagt ja til 30, har fått 23. Laget fremdriftsplan for fem bofellesskap. Kjøpte en bolig til 3,5 millioner og pusset opp en annen bolig til 1,5 millioner. Ansatte syv årsverk

 

Hamar – taper én million. Sagt ja til 25 mindreårige, har fått ni. Organisert for fem bofellesskap.

 

Bjørnebekk asylmottak i Kroer blir lagt ned

 

Publisert 29. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Bjørnebekk asylmottak er et statlig asylmottak som har vært drevet av Ås kommune siden juni 1999. I august 2009 ble Bjørnebekk avdeling Heia opprettet med plass til 50 beboere. Ås kommune har driftsavtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) på til sammen 200 plasser.

Rådmann Trine Christensen i Ås presenterte budsjett og handlingsplan for formannskapet en onsdag kveld i oktober 2016. Det er et budsjett med store investeringer, men ingen dramatiske kutt. Bortsett fra at Bjørnebekk asylmottak kan bli lagt ned når avtalen med UDI går ut 1. juli neste år. Kommunen ser seg ikke råd til å ta de store kostnadene som må til for å drive videre.

 

Ås kommune har hatt en årlig inntekt på 16 millioner kroner for driften av Bjørnebekk. Ved avvikling av mottaket, blir inntektene borte. I handlingsplanen er det satt av 60 millioner til renovering av Bjørnebekk under forutsetning at kommunen får ny avtale med UDI om videre drift av asylmottaket.

 

Ber politiet betale etter knivdrama på asylmottak

 

Publisert: 27. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Rådmann Arve Varden i Høyanger ber i oktober 2016 politiet betale for kommunens kostnadar i samband med at ein asylsøkar skar ein annan med kniv.

1. august i år vart ein mann stukken med kniv i eit privathus som vert nytta som asylmottak i Sandvika i Høyanger.

Sidan politiet måtte rykke ut frå Førde, vart brannmannskap frå Hydros industribrannvern kalla ut og var først på åstaden.

 

No har Høyanger kommune fått rekning frå Hydro Høyanger for innsatsen brannmannskapa ytte i samband med aksjonen for å få kontroll på knivstikkaren.

– Vi har fått ei rekning frå Hydro på 16.161 kroner utan meirverdiavgift, og etter vårt syn er det politiet som er rett adressat for denne rekninga, seier Høyanger-rådmann Arve Varden.

 

Vil vite mer om jødehatet

 

Publisert 27. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Regjeringen vil vite mer om bakgrunnen for antisemittisme og negative holdninger til jøder, og gir 12 millioner kroner til forskning på feltet.

 

Som en del av regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme som ble lansert 2. oktober i år, lyses det i oktober 2016 ut 12 millioner kroner til forskning på antisemittisme i Norge i dag, og jødisk liv i Norge.

 

– Vi vet mye om situasjonen for jøder både før og under 2. verdenskrig, men vi vet mindre om jødisk liv i dag og bakgrunnen for den antisemittismen som fortsatt finnes, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

 

Midler til forebygging og bekjempelse av radikalisering

 

Publisert 23. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Flere kommuner og bydeler har i oktober 2016 fått midler til prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering. I Sarpsborg begynner de allerede med barnehagebarna. Teamleder i Fritznerbakken barnehage, Kjersti Haga Winsnes, sier at inkludering er noe av det de lærer barna i barnehagen. Sarpsborg kommune har mottatt ca. 800 000 i tilskuddsmidler fra Justis- og beredskapsdepartementet til å forebygge ekstremisme og radikalisering på lokalt plan.

 

Totalt er 62 kommuner og bydeler tildelt tilskuddsmidler for å gjennomføre konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. En totalsum på 10 millioner kroner er fordelt på 17 ulike prosjekter, ifølge Regjeringens sider.

 

Tomme mottaksplasser

 

Publisert 1. oktober 2016

Av Oddbjørn Jonstad

 

Siden januar 2015 har UDI brukt 1,4 milliarder på tomme mottaksplasser. Nå vil Abid Raja (V) ha svar fra Listhaug på om hun har kontroll på pengebruken.

I en serie saker har VG kartlagt pengebruken i asylbransjen. Siden januar 2015 har norske myndigheter utbetalt 6,3 milliarder til mottaksbransjen, og UDI anslår at de på samme tid har betalt 1,4 milliarder for tomme mottaksplasser.

 

Nå tar Abid Raja til orde for at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal svare for pengebruken i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Det er helt uforståelig for meg at 1,4 milliarder sløst vekk av offentliges penger. Jeg er litt i sjokk. Jeg tror det norske folk ikke forstår dette, ikke finner seg i dette, og gjerne vil ha svar, sier Raja til VG.

 

UNE

Publisert 7. juni 2016

Av Oddbjørn Jonstad

De fatter endelige vedtak om folk får asyl, familiegjenforening eller skal kastes ut av Norge. Men de det gjelder forstår ofte ikke bæret. Nå – i juni 2106 skal Utlendingsnemnda lære seg å skrive klart språk. Den statlige etaten, med ca. 300 jurister, saksbehandlere og rådgivere, samt rundt 300 nemndmedlemmer, gjennom en omfattende klarspråk-kampanje.

 

 

Børge Brende

Publisert 24. mai 2016

Av Oddbjørn Jonstad

I mai 2106 var Brende på hemmelig Kabul-besøk, han åpner lommeboken og dobler den norske bistanden til Afghanistan. Etter å ha vært den mest prominente utenlandske gjesten på konferansen, møtte Brende representanter for FN med nyheten om at Norge dobler den humanitære støtten til Afghanistan. I 2016 vil Norge gi totalt 208 millioner kroner i humanitær støtte. - Afghanistan er et av verdens fattigste land. De er i en alvorlig situasjon, der det er store humanitære behov, sier Børge Brende på telefon fra Kabul. Pengene kommer i tillegg til den ordinære bistanden Norge gir Afghanistan, som beløper seg til flere hundre millioner kroner i året. - Representantene fra FN og hjelpeorganisasjoner jeg har møtt i dag, forteller om store behov og akutt mangel på mat, vann, dårlige sanitærforhold, og behov for husly, helsehjelp og andre akutte tiltak. Det er dette pengene skal gå til gjennom våre samarbeidspartnere, sier Brende.

 

Fra kommentarfeltet: Hva blir det neste fra denne "tåkefyrsten"? Man blir bare oppgitt av å bare se han "menge seg" med de "store gutta"! Er det virkelig slik at "tåkefyrster" får slike jobber? BB, du har ikke noe i DET landet å gjøre! Men du har sikkert med deg sjekkheftet du OG som øvrige/tidligere ministere har hatt på bekostning av norske skattebetalere. Med hvilken rett/ hjemmel har du til å drive med denne utdelingen? Et svik mot dine landsmenn! Og denne vanvittige pengeutdelinga av skattebetalernes penger vil stimulere strømmen av lykkejegere fra det landet til naivlandet Norge. Brende gjør dette med Ernas velsignelse, på samme måte som også Clinton-familien mottok penger fra denne tidligere Røde Kors-byråkraten

SOS-barnebyer

Publisert 22. mai 2016

Av Oddbjørn Jonstad

Å etablere familiehjem etter modell fra SOS-barnebyer kan bli en løsning Trondheim velger når de snart skal bosette 40 mindreårige enslige flyktningbarn under 15 år.

 

SOS-barnebyer fikk nylig tre millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett i 2016 for å komme i gang med prosjektet, og det er allerede etablert en pilot med familiehjem i Asker kommune.

 

SOS-barnebyer har jobbet med langsiktig barneomsorg i mer enn seksti år. I dag er SOS-barnebyer til stede i 133 land over hele verden, og arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere er etablert i flere andre land i Europa, sier Sissel Aarak, leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge i mai 2016

 

 

Fadderordninger

Publisert22. mai 2016

Av Oddbjørn Jonstad

Vadsø kommune fikk i 2016 over 450.000 kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som skal brukes til en fadderordning for flyktninger bosatt i Vadsø kommune. Dette er et samarbeid mellom kommunen, og Finnmark og Vadsø Røde Kors. – Vi ønsker en ordning hvor norske faddere kan bli kjent med flyktninger, og hjelpe dem med å bli bedre kjent med vadsøsamfunnet og hverdagssystemet. Det sier rådgiver i Vadsø kommune, Anita Wahl Nilsen.

Asylmottak på tomgang

Publisert 29. april 2016

Av Oddbjørn Jonstad

Råde-mottaket koster staten 50 millioner året i april 2016. UDI vil unngå en ny kapasitetskrise dersom asylstrømmen igjen eksploderer. Prislappen er høy. Det koster UDI minst 50 millioner kroner i året å være operativ ved ankomstsenteret i Råde, hvor mat, vakthold og renhold er i kontinuerlig drift. – Det er en stor minimumskostnad, som vi per nå vurderer er nødvendig for å opprettholde god beredskap. Nå vil vi kunne håndtere opptil 200 personer daglig. I tillegg vil vi kunne oppbemanne på kort varsel. Det er bedre å investere i en viss beredskap nå enn å havne i den samme krisesituasjonen vi hadde i Oslo i fjor, sier Christian Wisløff, som leder UDIs enhet for ankomstsentre.

Bekjempelse av barnefattigdom

Publisert 24. april 2016

Av Oddbjørn Jonstad

Også i Oppegård øker forskjellene i befolkningen i april 2106. Torsdag ble det klart at Høyre/Frp-regjeringen gir 164 millioner kroner for å bekjempe barnefattigdom. Dette er 23 millioner mer enn i fjor. Nesten 500 enkelttiltak får penger. Midlene skal dekke fritidsaktiviteter og ferie, slik at også barn i familier med dårlig råd får muligheten til å delta i aktiviteter. Oppegård er den follokommunen som får den største potten. Det er Siv Kaspersen (H) og Geir Amundsen (Frp) glad for. Deres klare ambisjon er at Oppegård skal være en god kommune for alle å vokse opp i. Helsetjenesten og NAV får midler til ferieturer for flyktningfamilier i introduksjonsfasen. Det er snakk om to-tre-dagersturer til et leirsted, hvor Røde Kors og Kolbotn IL bidrar med frivillige og instruktører.

 

Redningsselskapet i utlandet

Publisert 24. april 2016

Av Oddbjørn Jonstad

Redningsselskapet får i april 2106 ti millioner kroner til utstyr og opplæring av frivillige i søsterorganisasjonen Hellenic Rescue Team (HRT) i Hellas. Samtidig forlenger Regjeringen oppdraget til redningsskøyta «Peter Henry von Koss» i Middelhavet fram til jul. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug annonserte dette da hun besøkte mannskapet på redningsskøyta Peter Henry von Koss på Lesvos i Hellas tirsdag ettermiddag. Generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet tar imot nyheten med jubel. – De frivillige i Hellas gjør en kjempeinnsats, men med svært få ressurser. Denne bevilgningen vil bidra til at å bygge opp en varig kapasitet i Hellas og med det styrke den lokale beredskapen på sjø, sier Lind. Redningsselskapet har tidligere mottatt tre millioner kroner fra Utenriksdepartementet til dette prosjektet. Pengene har blant annet gått til en redning-RIB som brukes av HRT på Kos, og til et omfattende opplæringsprogram for frivillige som hadde oppstart i høst.

 

Skattepenger til utlandet

Publisert 16. april 2016

Oddbjørn Jonstad

Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav sendte 6,8 milliarder kroner til mottakere i utlandet i 2015.

Flyktninger er viktigere enn sysselsetting

Publisert 28.november 2015

Oddbjørn Jonstad

En halv milliard kroner som skulle brukes på vedlikehold i kommunene for å motvirke økonomiske nedgangstider, har i november 2015 blitt flyttet for blant annet å håndtere den økte asylanttilstrømmingen. Pengene var en del av en tiltakspakke på totalt 4 milliarder kroner som skulle gå til å få bukt med den stigende arbeidsledigheten. 300 av de 500 vedlikeholdsmillionene forsvant i det såkalte tilleggsnummeret til statsbudsjettet, for å hå håndtere økningen i flyktninger og asylsøkere. Resten røk i budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene. Det er som følge av de endringene vi har sett, knyttet til flyktningstrømmen vi nå mottar, sier næringsminister Monica Mæland (H), som var til stede da flere ordførere samlet seg i Stavanger fredag for å diskutere oljekrise og arbeidsledighet.

 

Mer helsepersonell til flyktningene

Publisert 28. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Over hele landet registreres i slutten av november 2015 kommunenes behov for ekstra helsepersonell knyttet til flyktningsituasjonen. 550 personer har meldt seg og ønsker å bidra i håndteringen av helseutfordringer i kommunene. Helsedirektoratet har opprettet en beredskapsgruppe med tilgjengelig personell, som skal bidra med helsebistand for asylsøkere der det er behov. De har med seg sine fysiske og psykiske plager. De fysiske plagene er det som per dags dato er den største utfordringa for oss, sier kommunelege i Kviteseid, Anne Ruth Syrtveit Mikalsen. Kommunen som består av 2500 innbyggere har på kort tid i tillegg fått nesten 400 asylsøkere, men har ikke kapasitet til å møte behovet. Det største primære behovet er egentlig å få en sykepleier som kan være på mottakene og hjelpe den bemanninga som er der i å sortere hva slags som hjelp som er nødvendig for den enkelte asylsøker, sier Mikalsen.

 

Bekymringsmeldinger

Publisert 20. november 2015

Av Oddbjørn Jonstad

Oslo politidistrikt har registrert 109 bekymringsmeldinger til politiet frem til 1. november 2015. De er blitt meldt inn fra skoler, PST, barnevern, NAV, pårørende, trossamfunn og organisasjoner. Blant de 109 er det både hjemvendte fremmedkrigere fra Syria og tilfeller som viser seg ikke å være så alvorlige. Ove Kristofersen leder SaLTo-modellen i Oslo, et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Han understreker hvor viktig det er å gripe tidlig inn overfor unge som står i fare for å bli rekruttert til ekstreme miljøer.

 

Statsbudsjettet

Publisert 20. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Regjeringen foreslår i november 2015 å gi 100 millioner kroner til ankomstsenteret i Østfold. Bevilgningen skal brukes til å øke kapasiteten i mottaksapparatet og hos politiet, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Budsjettforslaget kommer i tillegg til ekstrabevilgningene som ble gitt i oktober 2015. Prognosen for ankomst av asylsøkere ble da økt til 16 000. Nå har anslagene for ankomster økt ytterligere, til 33 000 asylsøkere i 2015. Den kraftige økningen i antall asylsøkere til Norge setter UDIs mottakssystem under et stort press og medfører betydelige økte utgifter, sier Anundsen. Det meste av pengene, nesten 1,4 milliarder skal brukes på akuttinnkvartering. Det nyopprettede ankomstsenteret i Østfold får 100 millioner kroner. Oppretting av et ankomstsenter i Sør-Varanger får 54 millioner kroner. I tillegg skal det bruker 37 millioner kroner på økt sikkerhet i mottakene og 3 millioner på økt kapasitet i Utlendingsdirektoratet. Til nå i år er det kommet nesten 28.000 asylsøkere, og takten ligger i dag på 2.500 nye per uke. Om dagens nivå holder seg, anslår Politiets utlendingsenhet og UDI at antallet for 2016 blir opp mot 120.000, går det fram av regjeringens tillegg til statsbudsjettet.

Oppretter pool for helsepersonell for asylsøkere

Publisert 18. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Helsedirektoratet har i november 2015 opprettet en egen enhet med tilgjengelig helsepersonell som kan bidra der det er størst behov knyttet til asylsøkerne som har kommet til Norge. I en situasjon med høye asylankomster over tid kan noen kommuner ha behov for bistand for å gi nødvendige helsetjenester til asylsøkere og flyktninger, melder direktoratet. Ifølge direktoratet trengs det ekstra personell til små kommuner som har liten kapasitet i helsetjenesten, og på store akuttmottak der det blir etablert egne helsetjenester. Nå jobber direktoratet med å rekruttere helsepersonell til denne enheten. Det er særlig leger, sykepleiere og helsesøstre det er behov for, men også annet helsepersonell kan registrere seg. Det gjelder også pensjonerte leger og sykepleiere, samt leger som venter på turnusplass. Det kan være snakk om både kortvarige og langvarige oppdrag.

Kommentar: Nå skorter det visst ikke på resurser, og vilje. Utfordringene var jo så mange, og tiden strakk ikke til, når det gjaldt omsorgen for de gamle skattebetalerne som lå i korridorene, og på 4 mannsrommene?

Sykehus må doble røntgenkapasiteten for å sjekke asylsøkere

Publisert 17. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Finnmarkssykehuset i Kirkenes må doble røntgenkapasiteten på grunn av asylstrømmen. Prislapp: 7 millioner kroner. UDI tar regninga. Ja - det skal ikke stå på penger.

 

Vi trenger flere tannleger for asylsøkere

Publisert 16. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Etablering av nye asylmottak i kommunene, innebærer større press på tannhelsetjenesten. Fylkestannlegen i Hedmark søker nå etter å få flere tannleger. Fylkestannlege i Hedmark, Claes Næsheim søker derfor nå etter tannleger, som kan avhjelpe presset i distriktskommunene på grunn av asylsituasjonen. Næsheim håper at staten blir med og betaler ekstrautgiftene, da fylkeskommunen ifølge tannhelsetjenesteloven har et ansvar for å gi akutt hjelp til de som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket.

 

Ny handlingsplan mot radikalisering

Publisert 15.november 2015

Av Oddbjørn Jonstad

En ny handlingsplan skal hindre voldelig ekstremisme og radikalisering av elever på videregående skoler i Akershus. Handlingsplanen ble vedtatt av Fylkestinget i går, og innebærer blant annet at det skal ansettes miljøarbeider i full stilling ved skolene. Så for fylket skal det ikke stå på penger

 

Politiets utlendingsenhet søker 100 nye medarbeidere

Publisert 12. november 2015

Oddbjørn Jonstad

Politiets utlendingsenhet trenger i november 60 nye jurister og 40 nye politibetjenter i følge stillingsannonse i media. Arbeidsstedet er Tøyen, Råde og Kirkenes.

 

Asylsøkere i Hemsedal

Publisert 8. oktober 2015

Av Oddbjørn Jonstad

I skibygda Hemsedal er høyfjellshotellet i oktober 2015 blitt asylmottak. Nå er hver femte innbygger i kommunen en flyktning. Akuttplasser for asylsøkere koster UDI 2,6 millioner kroner i døgnet. Flyktningene skulle bli i Hemsedal i tre dager, nå har det gått tre uker.

 

De frivillige på Tøyen: 10,9 millioner på fem uker

Publisert 7. oktober 2015

Av Oddbjørn Jonstad

I fem uker i september/oktober 2015 har frivillige organisert arbeid for flyktninger på Tøyen. Hva ville det kostet å betale for 13.404 frivillige timers arbeid, 4500 varme jakker og 7000 middagsporsjoner?

 

Tall fra overslaget:

Frivillig arbeid: 4,8 millioner kroner

Klær og hygieneartikler: 5,3 millioner

Antall middagsporsjoner: 7000. Verdi per stk.: 100 kroner

Varme jakker: 4500. Verdi per stk. 500 kroner

Pakker med hygieneprodukter: 6300. Verdi per stk. 200 kroner.

Bleier og babymat: 500. Verdi per stk. 40 kroner.

Antall timer frivillighet på Tøyen: 4600

Antall timer på donasjons- og distribusjonssenteret: 7500

Antall timer til matlaging: 13404

Tolketjenester – en dyr fornøyelse!

Publisert 7. juli 2015

Av Oddbjørn Jonstad

Du finner dem overalt. I rettssalen, på skolen, på sykehuset, hos NAV eller hos politiet. Oppdragene står i kø for en bransje i kraftig vekst. I år vil omkring 5500 personer ta på seg arbeid som tolker i offentlig sektor. Aldri tidligere har det vært utfør flere offentlige tolketjenester her i landet. Her eneste dag hele året utføres det i snitt 939 offentlige tolketjenester.

 

Dessverre stilles det i dag ingen formelle krav til tolkens kvalifikasjoner. Hvem som helst kan kalle seg tolk, og det kan gå på både helsen og rettssikkerheten løs. Mange har allerede tatt oppdrag som tolker i justissektoren, men flertallet stryker på elementære tester.

 

Utgiftene til tolking er enorme. For eksempel brukte politiet nasjonalt i 2014 ca.52 millioner kroner på tolking. Domstolene brukte 141 millioner kroner. Totalt anslås det at det offentlig tolking i år vil koste omkring 490 millioner kroner. Det har vært en kraftig vekst i utgiftene. Det har vært en dobling på sju år og økningen var sterkest fra 2013 til 2014, sier en avdelingsdirektør hos Domstoladministrasjonen.

Fem dommer er opphevet på grunn av tolkefeil. Men mørketallene kan være store. – Det kan gå på både helsen og rettssikkerheten løs, sier tolkesjef i juni 2015. Hva koster dette?

 

Dette har vi råd til – men enerom på sykehjemmene blir for dyrt – eller?

16. april 2015 Kostbart landsmøte i Arbeiderpartiet

Klokken 13.45 den 16. april 2015 gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre på scenen i Folkets Hus for å holde sin første åpningstale til et landsmøte i Arbeiderpartiet. Støre er blitt kritisert for at han ikke har kommet med noe klart svar på hvor mange flyktninger Norge skal ta imot fra Syria. Nå tar han bladet fra munnen: ” Norge bør åpne for å ta i mot til sammen 10.000 syriske flyktninger – 5000 i år og 5000 neste år”. Støre anslår kostnaden for Syria-løftet til 800-900 millioner kroner i 2015 og i overkant av én milliard i 2016. Budskapet ble møtt med kraftig applaus fra landsmøtedelegatene, som reiste seg og jublet.

16. april 2015 Sju milliarder til utlandet

I 2014 gikk 1,9 prosent, tilsvarende 6,8 milliarder kroner, av Navs utbetalinger til personer bosatt i utlandet. I alt 87.907 personer bosatt i utlandet mottok utbetalinger i 2013. 60 prosent av disse utbetalingene gikk til norske statsborgere, noe som utgjør 4,1 milliarder kroner.

82 prosent av utbetalingene skjedde til land i Europa. Sverige er landet der mottakerne til sammen fikk utbetalt det største beløpet – over 2,4 milliarder kroner. Deretter kommer Spania med 835 millioner kroner. I begge disse landene er norske statsborgere i flertall blant mottakerne. Polen er nummer fire med 455 millioner kroner, men til gjengjeld var 94 prosent av mottakerne av ytelser i Polen utenlandske statsborgere.

Mesteparten av pengene ble utbetalt til utlandet innen alderspensjon med 3,4 milliarder kroner. Deretter følger uføretrygd med 1,4 milliarder kroner. De fleste mottakerne av disse ytelsene er norske statsborgere.

Av dem som var bosatt i utlandet og mottok dagpenger, hadde 95 prosent utenlandsk statsborgerskap. 3,7 prosent av de samlede utbetalingene av dagpenger fra Nav gikk til personer bosatt i utlandet i 2013. Deretter følger kontantstøtte med en andel på 91 prosent utenlandske statsborgere. Utbetalingene til utlandet innen dagpenger og kontantstøtte utgjør henholdsvis 347 millioner og 49 millioner kroner.

14. april 2015 Mottak av flyktninger i Norge

18 milliarder kroner til mottak av flyktninger i Norge har hele Stortinget stilt seg bak og bevilget for 2015.

31. mars 2015 37 prosent av alle sosialklienter er innvandrere

Sosialutgiftene i Norge øker kraftig og stadig flere sosialhjelpsmottakerne er innvandrere. Ordningene som skal få dem ut i arbeid, er ikke gode nok, mener både KS og Nav.

Andelen innvandrere som mottar sosialhjelp har økt fra 31 prosent i 2010 til 37 prosent i 2013.

Kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp økte med 9 prosent i fjor. Til sammen utbetalte de 5,6 milliarder kroner i lån og stønader, en økning på hele 10 prosent, viser de foreløpige Kostra-tallene for 2014.

37 prosent av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere. Andelen har økt betydelig de senere årene. 134.700 personer mottok økonomisk sosialhjelp i 2014. Det er en økning på 5,6 prosent fra året før. 47.500 personer mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn seks måneder, også det en økning på 5,6 prosent. Nær 64.000 hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde, en økning på 8 prosent. 36 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2013 var innvandrere født i utlandet. 1 prosent var født i Norge av to utenlandske foreldre. Til sammen har 37 prosent innvandrerbakgrunn, mot 31 prosent i 2010.